Det er en gruppe på syv brev i det nye testamentet (heretter NT) som kalles de katolske (eller de alminnelige) brevene. Disse er Jakob, 1. & 2. Peter, 1., 2. & 3. Johannes og Judas brev. Brevene er mer generelle og adressert til hele kirken, og på den måten forskjellige fra f. eks. brevene som Paulus skrev til en bestemt kirke i en bestemt situasjon.
Jakobs brev er det første av disse og har hatt vansker med å kvitte seg med det dårlige "rykte" som Martin Luther i sin tid ga brevet. Han kalte Romerbrevet for "NTs viktigste bok og det reneste evangelium", mens Jakobsbrevet ble kalt "et rent halmstrå av et brev". Han kan vel ha hatt rett når det gjaldt Romerbrevet, men definitivt ikke når det gjaldt Jakob. Hans motstand mot brevet grunnet i at det ikke har "teologisk nerve" ved at det tar for seg Kristi gjenløsningsverk og rettferdiggjørelse ved nåde, men snarere legger vekten på den rent praktiske siden av det å leve som en kristen. Det kan kanskje virke som om Jakob motsier Paulus med et av sine nøkkelvers:
"Troen er død uten gjerninger" (2:26)
I virkeligheten er det neppe en motsigelse i det hele tatt, for vi vil se at det han mener med tro er trosbekjennelse som kun er en utenatlært lekse uten innhold eller mening for den som bærer den fram. I så måte er han vel i tråd med Jesu egen forkynnelse når han sier: "Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje" (Matt. 7:21). Det er lite trolig at Paulus ville vært uenig med ham på det punktet. Den typen gjerninger Paulus fordømmer, er de håpløse forsøkene på å vinne frelse ved å etterfølge de jødiske morallover og seremonier, mens de gjerninger Jakob snakker om som absolutt nødvendige, er de samme som Paulus knytter uløselig til det å ha en kristen tro. Slike praktiske leveregler (paraneser) finner vi også hos Paulus - til og med i Romerbrevet (kap. 12).
I tillegg kan det være interessant å merke seg at Jakobs brev har flere sitater av "Jesus-ord" enn i alle de andre brevene til sammen.
1. BREVETS BAKGRUNN
1.1. Forfatteren
Hvem denne Jakob var er ikke lett og si, for han kaller seg kun "Jakob, Guds og Herren Jesu tjener" (1:1) Det finnes flere menn ved navn Jakob i NT:
a) Jakob - far til apostelen Judas
b) Jakob - sønn til Sebedeus (apostel)
c) Jakob - sønn til Alfeus (apostel)
d) Jakob - Jesu bror
Ad a) kan avskrives som mulig forfatter. Han er kun nevnt som far til apostelen Judas (Lk. 6:16), og da i første rekke for å skille hans sønn fra forræderen Judas Iskariot.
Ad b) ville helt sikkert hatt den nødvendige autoritet som var nødvendig for å kunne skrive et brev. Han tilhørte den "indre kjerne" i disippel-flokken (Peter, Jakob og Johannes - jfr. Tabor, Getsemane osv.). Det som likevel gjør ham til en lite trolig forfatter er at han var en av de første martyrer: Ap.gj. 12:2, han var m.a.o. ikke så lenge inne i bildet. Dessuten kaller forfatteren seg heller ikke for apostel, og som vi ser hører også vår neste kandidat til den kategorien.
Ad c) virker å være en svært anonym skikkelse, og det taler imot ham som forfatter ettersom brevets innledning bærer preg av at forfatteren ikke trengte nærmere presentasjon. (Jak 1:1)
Ad d) blir av mange holdt som den sannsynlige forfatter. At han var Jesu bror, finner vi i Mark 6:3. Om han var sønn av Josef eller Maria, eller Josefs sønn fra et tidligere ekteskap, vet vi ikke, men han var utvilsomt i slekt. Vi vet en del om ham, blant annet:
* Han var motstander av Jesus mens Jesus virket på jorden
Joh. 7:5, Mark. 3:20-33
* Han var blant dem som fikk møte Jesus som oppstått
1. Kor. 15:7
* Han var blant de 120 på den øvre sal som fikk den
Hellige Ånd. Ap.gj. 1:14
* Han var tidlig en av lederne
Gal. 1:19
* Han var ordførende i Jerusalem-menigheten
Ap.gj. 15:13
* Han hadde sterke jødiske sympatier
Gal. 2:12, Ap.gj. 21:17-26
Videre kan legenden fortelle at han ble kalt Jakob den rettferdige p.g.a. sin moralske holdning og sitt Nasireiske levesett. Det blir også sagt om ham at han tilbrakte så mye tid i bønn at hans knær var harde som en kamels. Han led martyrdøden i år 62 (alt dette i flg. Eusebius).
En slik mann kan selvfølgelig ha skrevet dette brevet med ståsted i den første menighet, og slik sterk smak av GT, med drag både fra visdomslitteraturen og profetlitteraturen og med klare paralleller til Bergprekenen.
Det er likevel underlig at Jerusalem-menighetens leder bare skulle nevne Jesus to ganger (1:1 & 2:1). Riktignok indikerer 2:1 hvor han om Jesus bruker benevnelsen "herlighetens Herre" at han tror på Jesus som den oppståtte, men mange av eksemplene tas fra GT. F.eks når han snakker om å tåle lidelse, refererer han til Job som eksempel og ikke Jesus (5:1), og videre brukes Elija som eksempel på bønn (5:16-18).
Det er også vanskelig å forstå hvorfor brevet ikke ble tatt opp i NTs kanon før i det fjerde århundre hvis det var skrevet av Jesu bror. For hvis det var han som lagde dette skriftet som er mer en samling moralske instruksjoner enn et vanlig brev, så må han ha gjort det før sin død, sannsynligvis rundt år 60. Enkelte teologer velger derfor å tro at brevet er skrevet av en annen ukjent Jakob, en jødekristen kirkeleder senere i det første århundret eller tidlige i det andre.
For resten av innledningen se HER!
